Se Torgny Håstad, Köprätt och annan kontraktsrätt, sjätte omarbetade upplagan, Uppsala 2009 s. 105 viser til allmänna regler om passivitet, med henvisning til Hjalmar Karlgren, Passivitet, En köprättslig och allmänt avtalsrättslig studie, Stockholm 1965 s. 11 flg. Det synes som passivitetsvirkninger først og fremst kan være aktuelt der passiviteten kan oppfattes som at kravet frafalles. Se imidlertid f.eks. NJA 2017 s. 1195 der Högsta Domstolen drøftet bortfall på grunn av passivitet i et tilfelle der selger av fast eiendom hadde handlet i strid med redelighet og god tro, men kom til at kravet ikke var bortfallt.
Hänvisas från p. 2 (s. 201)
1.norsk rett Hvis det ikke kan oppstilles en relativ reklamasjonsfrist på ulovfestet grunnlag, vil misligholdskravet som utgangspunkt ikke bortfalle før det foreldes etter foreldelseslovens regler. I norsk rett vil kravet likevel unntaksvis kunne bortfalle på grunnlag av den ulovfestede passivitetsnormen, uavhengig av om det gjelder en relativ reklamasjonsfrist. På ulovfestet område kan grensen mellom en ulovfestet reklamasjonsplikt og rettstap på grunnlag av passivitet være flytende. Grovt skissert vil ulovfestede reklamasjonsplikt gjelde en plikt til å reklamere innen rimelig tid etter at misligholdet ble eller burde blitt oppdaget, mens den ulovfestede passivitetsnormen innebærer en vurdering av om kreditor har ventet urimelig lenge med å gjøre gjeldende sitt krav. Begrunnelsen bak de to regelsettene vil ha ulikt tyngdepunkt: For reklamasjonsreglene står debitors behov for avklaring sentralt, mens for passivitetsnormen er begrunnelsen særlig knyttet til sanksjonering av klanderverdig passivitet, som sammen med eventuell aktivitet kan skape en forventning fra naturaldebitor om at krav ikke vil bli gjort gjeldende. I HR 2018-383 A, som gjaldt forbrukerens krav på dagmulkt etter lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m (bustadoppføringslova), formuleres det generelle vurderingstemaet slik: «Sentralt står om kravshaveren har hatt en særlig oppfordring til å gjøre kravet gjeldende tidligere enn han gjorde, og om skyldneren har hatt et særlig behov for å innrette seg på at kravet enten ikke eksisterer eller ikke blir forfulgt. Vurderingen må skje i lys av de forventinger til gjensidig lojalitet som avtaleforholdet har skapt (avsnitt 41, min utheving).» Selv om det kan være flytende overganger mellom regelsettene, viser uttalelsen at en vurdering etter passivitetsnormen typisk gir en høyere terskel for kravsbortfall enn reklamasjonsreglene.s. 200
2.I svensk rett synes en slik ulovfestet passivitetsnorm ikke på samme måte å være etablert som et alternativ til reklamasjonsplikt på ulovfestet grunnlag. Behovet for å kunne oppstille et prinsipp om reklamasjonsplikt på ulovfestet grunnlag kan dermed ha fremstått mer prekært i den svenske retten enn i den norske, også sett i lys av at den alminnelige foreldelsesfristen i svensk rett er ti år, jf. Preskriptionslagen 1981 (1981:130).s. 201