Närliggande

17.Det seneste eksemplet på tilsidesetting av en lovbestemmelse er en plenumsavgjørelse fra midsommar 2005 (Rt. 2005 s. 833). Norsk straffelov setter en minstestraff på 2 års fengsel for å ha samleie med noen under 14 år hvis ikke partene er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Uvitenhet om alderen fritar ikke for straffen, selv ikke om uvitenheten er helt unnskyldelig. Alderen utgjør med andre ord et objektivt straffbarhetsvilkår hvor den tiltalte ikke kan fri seg ved å bevise sin aktsomhet. Regelen er streng, men har vært uttrykk for et klart rettspolitisk standpunkt i Stortinget helt fra 1927, og dette standpunktet ble uttrykkelig bekreftet da straffelovens seksuallovbruddskapittel ble revidert i 2000. Høyesterett mente den var i strid med uskyldspresumpsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 og bygde her på en forståelse av EMK som også Regeringsrätten har lagt til grunn. Riktignok er det ingen avgjørelser fra EMD om parallelle saksforhold, men den norske objektive 14-årsgrensen er visstnok enestående i Europa. Stortinget har for sin del aldri vurdert den i forhold til EMK artikkel 6 nr. 2, men det står fast at en klar lovregel basert på et bevisst rettspolitisk standpunkt ble satt til side av Høyesterett på grunnlag av slutninger fra EMDs praksis som ikke gjaldt jevnførbare saksforhold. 7. Innenfor EØS-retten er forholdet mellom lovgivere og domstoler kommet på spissen når det gjelder bilansvaret, der lovgivningen i Norden må rette seg etter EU:s motorvognforsikringsdirektiver. Igjen knytter Høyesteretts avgjørelser seg til en lovbestemmelse som mange har oppfattet som unødig streng, men som Stortinget likevel har holdt fast ved. Det gjelder regelen om at en passasjer taper retten til erstatning fra forsikringsselskapet etter bilansvarsloven dersom passasjeren måtte vite at sjåføren var påvirket av alkohol eller narkotika, og ulykken ikke hadde inntruffet uansett.s. 671