Se Augdahl, P., Aksjeselskapet efter norsk rett, Wittusen & Jensen, 3 uppl. 1959, s. 357 f. Se vidare Andenaes, M. H., Aksjeselskaper & Allmennaksjeselskaper, 2 uppl. Calax 2006, s. 320 och Truyen, Aksjonaerenes myndighetsmisbruk, s. 19 f. Jfr utgången i det svenska rättsfallet NJA 2013 s. 1250, där Högsta domstolen dock framhöll att parterna hade försökt lösa tvisten genom förhandling.
Hänvisas från p. 11 (s. 101)
11.Majoritetsmissbruk fångas till stor del upp av generalklausulen i § 521 aksjeloven, men vid sidan av den bestämmelsen kan allmänna principer om lojalitetsplikt tillämpas. Att det finns en allmän princip om majoritetsaktieägares lojalitetsplikt, som gäller vid sidan av de lagstadgade reglerna, har bekräftats i ett relativt färskt fall från Høyesterett. Domen är inte enhällig, men i de rent rättsliga frågeställningarna var domarna eniga. I det fallet hade en majoritetsaktieägare medverkat till en underprisöverlåtelse. Domare Webster gjorde bland annat följande principiellt viktiga uttalande i målet: På bakgrunn av lovforarbeidene er det etter min mening klart at loven må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt. Også i juridisk litteratur er det støtte for at det gjelder en lojalitetsplikt som rekker videre enn aksjelovens bestemmelser. Høyesteretts avgörande ligger väl i linje med följande uttalande av Augdahl: For det annet er å merke at når den enkelte i den felles interesse har undergitt sig majoritetens vilje, så er forutsetningen at majoriteten også bruker sin myndighet på en med almindelig hederlighet stemmende måte. Herav følger selvsagt ikke i sin almindelighet at den enkelte kan motsette sig en selskapsbeslutning, fordi om den må ansees som uheldig for selskapet eller en del av dets aksjonærer. En sådan ordning ville lamme selskapet. Men så langt må dog den nevnte forutsetning føre at den enkelte ikke behøver å finde sig i beslutninger som inneholder et mot tro og love stridende overgrep fra majoritetens side. Om man for eks. tenker sig at aksjemajoriteten i et selskap som driver en blomstrende kolonialhandel i en liten by, erhverves av selskapets konkurrent på stedet, og at denne for å bli eneste hane i kurven misbruker sin aksjemajoritet til å beslutte aksjeselskapet opløst, synes det ikke tvilsomt at den enkelte aksjonær må kunne få denne beslutning underkjent ved domstolene. Till skillnad från aktiebolagslagen innehåller aksjeloven bestämmelser som ger möjlighet till inlösen av aktieägares aktier i privata bolag vid bland annat varaktig motsättning mellan aktieägarna, eller missbruk av inflytande, förutsatt att tungt vägande skäl talar för inlösen (se § 4-24 aksjeloven). Inlösen ska dock enligt § 4-24 (4) inte ske om det skulle medföra väsentlig skada för bolagets verksamhet eller på annat sätt vara oskäligt för bolaget. Överlag gäller också att aktieägarens intresse av att få sina aktier inlösta enligt bestämmelsen ska vägas mot bolagets intresse av att undgå inlösen. Enligt bestämmelsen i § 4-25 aksjeloven kan även bolaget begära inlösen av en aktieägares aktier under vissa förutsättningar. Härutöver finns det en bestämmelse om upplösning respektive inlösen i § 16-19 aksjeloven respektive allmennaksjeloven som är tillämplig när ett bolagsorgan eller andra som företräder bolaget (bestämmelsen träffar således mer än enbart majoritetsmissbruk) har handlat i strid mot generalklausulen och särskilt tungt vägande skäl talar för en upplösning av bolaget till följd härav.s. 101