Se oversikt i NJA 2018 s. 127, avsnitt 21 nederst.
Hänvisas från p. 2 (s. 204)
1.Kontraktslovgivning som inneholder bestemmelser om relativ reklamasjonsfrist stiller gjennomgående krav til nøytral reklamasjon ved mangler. For kontraktstyper som ikke er lovregulerte må det antakelig være grunnlag for å oppstille som et alminnelig utgangspunkt at det gjelder krav om nøytral reklamasjon innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde blitt oppdaget. Løsningen har støtte i høyesterettspraksis, jf. Rt. 2012 s. 1779 (avsnitt 55 og 56) og Rt. 1999 s. 408 (på s. 422). Det skal likevel bemerkes at de to avgjørelsene gjaldt kontraktstyper som lå nær opp til de lovregulerte, og det var heller ikke tale om forbrukerkontrakter. Man er uansett innenfor området hvor de relative reklamasjonsfristene generelt har sin sterkeste begrunnelse. Hensynet til forbrukerens forutberegnelighet kan ivaretas ved ikke å stille for strenge krav ved vurderingen av om reklamasjonsfristen er overholdt.s. 204
2.Det kan spørres om kravet til nøytral reklamasjon gjelder for alle kontraktstyper. I den norske lovgivningen finner man ikke regler om nøytral reklamasjon for immaterielle tjenester, noe som igjen må ses i sammenheng med at denne typen kontrakter i liten grad er privatrettslig lovregulert. Avvikende oppfyllelse av denne typen kontrakter vil typisk bero på feil fra naturaldebitor som vedkommende er kjent med, slik at naturaldebitor har forutsetninger for å forutse kravet. Misligholdskravet vil typisk være et pengekrav. I svensk lovgivning oppstilles det krav til nøytral reklamasjon også for denne typen kontrakter. Fraværet av lovgivers vurdering av reklamasjonsplikt for denne typen kontrakter i norsk rett, sammenholdt med at de legislative hensyn ikke er fullt sammenfallende med de lovregulerte kontraktstypene, tilsier etter mitt syn at man bør være varsom med å oppstille et krav til nøytral reklamasjon, men slik at kravet etter omstendighetene kan bortfalle før utløpet av foreldelsesfristen på grunnlag av den ulovfestede passivitetsnormen.s. 204
3.Et spørsmål er om man kan oppstille krav om nøytral reklamasjon for mangel der en kontraktstype er lovregulert, men ikke inneholder reklamasjonsbestemmelser. Et av få eksempler for norsk retts vedkommende er lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 7-7, om oppdragsgivers krav om nedsettelse eller bortfall av vederlag. Spørsmålet om reklamasjonsfrist er ikke omtalt i forarbeidene, slik at det er vanskelig å slutte noe om hva lovgiver har ment. Som det fremgår ovenfor er det slik at lovgiver generelt ikke har vurdert behovet for reklamasjonsfrist for denne typen kontrakter, noe som er et argument mot å utfylle loven med en ulovfestet reklamasjonsplikt. Et ytterligere argument er at den som leser loven for å undersøke om det gjelder noen frister for kravet, ikke vil finne svar. I svensk rett inneholder fastighetsmäklarlagen (2011:666) § 26 en reklamasjonsfrist for erstatningskrav, og det synes lagt til grunn at det gjaldt krav til reklamasjon også før fristen ble lovregulert.s. 205
4.Hvis en kontraktslov ikke inneholder reklamasjonsbestemmelser, og det går frem av forarbeidene at det er tale om et bevisst valg fra lovgivers side, må det klare utgangspunktet være at man ikke kan oppstille krav til nøytral reklamasjon på ulovfestet grunnlag.s. 205
5.Kjøpsloven og avhendingslova stiller i tillegg til nøytral reklamasjon krav om spesifisert reklamasjon for retting og heving. I forbrukerkontraktslovgivningen stilles det gjennomgående ikke krav til spesifisert reklamasjon. Dette er et bevisst valg fra lovgivers side, begrunnet blant annet i at reklamasjonsfristen ikke bør formaliseres på en måte som virker fremmed for forbrukeren. Lovgiver har også lagt vekt på at det ikke er særskilt behov for spesifisert reklamasjon da naturaldebitor selv kan avklare med forbrukeren hvilke sanksjoner denne vil gjøre gjeldende. Det forutsettes i forarbeidene til forbrukerkjøpsloven at kjøper etter å ha mottatt forespørsel vil kunne tape sin rett ved passivitet dersom han eller hun ikke innen rimelig tid gir beskjed om hva som kreves. Det blir lagt til grunn at tilsvarende gjelder dersom det går svært lang tid før kjøperen overhodet gjør noe krav gjeldende, selv om selgeren ikke har krevd avklaring, men at det siste «bør være aktuelt bare i ekstreme tilfeller». I forarbeidene til håndverkertjenesteloven er det forutsatt at eventuelt rettstap vil bero på «alminnelige passivitetsregler eller i ytterste fall foreldelsesreglene». Med lovgivers begrunnede standpunkt for ikke å stille krav til spesifisert reklamasjon, synes det å være desto mindre grunnlag for å stille slikt krav på ulovfestet område. Samtidig vil den ulovfestede passivitetsnormen være aktuell også her. Det kan være uklart hvor streng normen er, men uttalelsene i forarbeidene til forbrukerkjøpsloven tilsier at terskelen er høy for å anvende passivitetsnormen i tilfeller hvor den næringsdrivende ikke har rettet noen forespørsel til forbrukeren.s. 205
6.På lovregulert område kan det oppstå spørsmål om relativ reklamasjonsfrist for naturaldebitors krav etter et mislykket forsøk på retting. Forbrukerkontraktslovene inneholder ingen særskilt reklamasjonsfrist for disse tilfellene. Problemstillingen ble aktualisert i dommen inntatt i Rt. 2013 s. 865. Selgers forsøk på utbedring av rustskade på en bil var mislykket. Kjøper reklamerte på ny seks år etter kjøpet. Hovedspørsmålet var om den opprinnelige, absolutte reklamasjonsfristen gjaldt for innsigelser mot utbedringsarbeidet, noe Høyesterett kom til at den ikke gjorde. Førstvoterende la imidlertid, i et obiter dictum, til grunn at mangelsinnsigelser må fremsettes «innen rimelig tid fra det tidspunkt kjøperen blir kjent med eller burde ha blitt kjent med at mangelen ikke var utbedret på tilfredsstillende måte (avsnitt 50)». Førstvoterende fant støtte for løsningen i forarbeidene til kjøpsloven og håndverkertjenesteloven, og la til grunn at reklamasjonsbestemmelsen i forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd fikk tilsvarende anvendelse ved krav basert på at utbedringen ikke var rettmessig (avsnitt 51-53). Avgjørelsen viser at Høyesterett ikke er fremmed for å stille opp en reklamasjonsfrist uten klar forankring i lovens ordlyd.s. 206